VIGILIE FOR HERRENS OPPSTANDELSE Lørdag 4. april
Kl. 13–15 Matvelsignelse på polsk
Kl. 15:00 Vigilie på polsk
Kl. 17.30 Vigilie på tamilsk
Kl. 20:00 Vigilie på engelsk
Kl. 22.30 Vigilie på norsk
Påskedag starter påskenatt – i følge gammel tradisjon våkenatt for Herren, medvigilien (lat. vigilare = å våke). Vigilie er forberedelse av en større fest dagen eller kvelden i forveien. Kirken forbereder jule-, påske- og pinsefesten med vigilie, som har egne liturgier. Vigilien eller midnattsmessen starter utenfor kirken med velsignelsen av påskeilden, som det kommende års påskelys blir tent fra. Påskelyset er et symbol på den oppstandne Kristus. Det er tent under påsketidens gudstjenester samt ved dåp. Påskelyset er i tillegg til et kors forsynt med årstallet, de greske bokstavene Alfa og Omega (Kristus – begynnelsen og slutten, kfr. Åp 21,6) samt 5 røkelseskorn (Kristi sårmerker). De minner også om de krydderiene som var gjort i stand av kvinnene som kom til graven.
Påskedag er Kirkens gledesdag. En dag feires «med oktav» (lat. octavus = den åttende) når den høytideligholdes inntil den åttende dag (oktavdagen). Dette gjelder for eksempel påskefesten: Påskedag varer i åtte dager («påskeuken»). Denne praksisen kan skyldes den jødiske skikken med å feire sju dager med usyret brød etter påsken, men den reflekterer trolig også at de kristne var opptatt av å markere de anledningene hvor Kristus viste seg etter oppstandelsen. I denne perioden fikk de som nettopp var opptatt i Kirken, sin siste katekese, eller instruksjon i den troen de nettopp hadde tatt imot.