Langfredag er den dag da Kristus, vårt påskelam, ble ofret (jfr. 1.Kor 5,7). Det sanne offerlam tar idag det symbolske offerlams plass, og de mange ofre i Israels historie viker nå plassen for Kristi éne offer, som pave Leo den Store skriver (Sermo 58) . «Guds storverk i Det Gamle Testamentets folk var allerede et forspill til Vår Herre Kristi verk. Ved Kristi verk er menneskeheten blitt gjenløst, og all heder og ære er blitt Gud til del. Det skjedde ved påskens mysterium, i hans salige lidelse, hans oppstandelse fra dødsriket og hans himmelferd i herlighet – da han ‘ved sin død brøt døden ned, og ved sin oppstandelse gjenreiste vårt liv’. For hele det underfulle sakrament som Kirken er, fødtes ut av Kristi side under hans søvn på korset» (II. Vatikankonsil: Sacrosanctum Consilium, 5). I dag feires ikke nattverd. Men vi hyller Kristi hellig kors. Når Kirken betrakter sin Herres og brudgoms kors, minnes Kirken sin egen opprinnelse og oppdrag om å utbre til alle folkeslag de velsignede frukter av den Herrens lidelse som den idag feirer.
Kilde: katolsk.no
