{"id":4759,"date":"2015-03-22T16:10:28","date_gmt":"2015-03-22T15:10:28","guid":{"rendered":"http:\/\/stjohannes.oslo.katolsk.no\/?p=4759"},"modified":"2015-03-22T16:10:28","modified_gmt":"2015-03-22T15:10:28","slug":"palmesondag-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.stjohannes.no\/?p=4759","title":{"rendered":"Palmes\u00f8ndag"},"content":{"rendered":"

\"palmesondag\"<\/a>Palmes\u00f8ndag innleder den stille uke. Navnet knytter seg til evangeliets fortelling om Jesu inntog i Jerusalem, der han ble mottatt med gledesrop (hosianna) og folk str\u00f8dde palmegrener foran ham p\u00e5 veien (Mark 11, 1-10). Feiringen av palmes\u00f8ndag har sin opprinnelse i Jerusalem p\u00e5 500-tallet. Da hadde det utviklet seg en praksis med \u00e5 samles p\u00e5 Oljeberget. Etter lesningen av evangeliet gikk de troende i prosesjon inn i byen. Denne praksisen spredte seg i hele \u00f8stkirken.<\/p>\n

I deler av vesten, som Spania og Frankrike, fikk samtidig de som forberedte seg for d\u00e5pen, l\u00e6re ordlyden i trosbekjennelsen og deres \u00f8rer ble salvet. Evangeliet som ble lest til dette ritualet, var Joh 12,1-25, som b\u00e5de forteller om Marias salving av Jesus i Betania og Kristi triumferende inntog i Jerusalem. P\u00e5 600 og 700-tallet begynte folket f\u00f8rst i liten m\u00e5lestokk \u00e5 dramatisere evangeliets ord ved \u00e5 bringe med greiner til kirken ved denne seremonien og ropte Hosanna, selv om det s\u00e5 vidt vi vet ikke var f\u00f8r p\u00e5 800- tallet at prosesjoner med palmegrener ble inkorporert i liturgien.<\/p>\n

Prosesjonene ser ut til \u00e5 ha blitt sv\u00e6rt utbredt fra 900-tallet og fremover. Men de er ikke bevitnet i den pavelige liturgien f\u00f8r p\u00e5 1000-tallet, og selv da var de temmelig beskjedne – paven delte ut grener i et kapell i Lateranet, og deretter gikk de i en kort prosesjon til selve basilikaen. Men i selve Roma var seremonien mindre beskjeden. Folket samlet seg utenfor byen, og etter at palmegreinene hadde blitt velsignet, gikk de i prosesjon til et kors som var reist for anledningen, og deretter fortsatte de videre inn i byen. Ved byporten ble prosesjonen hilst med «Gloria laus», og i noen tilfeller hadde biskopen privilegiet \u00e5 slippe fri noen fanger. Etter at alle hadde g\u00e5tt inn i kirken, ble messen feiret og evangeliet om Kristi lidelse ble lest.<\/p>\n

Den romerske liturgien anerkjente ikke denne mer overstr\u00f8mmende formen \u00e5 feire palmes\u00f8ndag p\u00e5 f\u00f8r ved pave Pius XIIs reform av den stille ukes liturgi i 1955. De reviderte forskriftene inkluderte for f\u00f8rste gang menigheten i prosesjonen og foreskrev at velsignelsen skulle skje utenfor kirkebygningen. Prosesjonen skal v\u00e6re v\u00e5r hyllest til Kristus som konge. Vi f\u00f8lger ham i prestens skikkelse, med grenene i v\u00e5re hender som vitnesbyrd om v\u00e5r kj\u00e6rlighet og troskap.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Palmes\u00f8ndag innleder den stille uke. Navnet knytter seg til evangeliets fortelling om Jesu inntog i Jerusalem, der han ble mottatt med gledesrop (hosianna) og folk str\u00f8dde palmegrener foran ham p\u00e5 veien (Mark 11, 1-10). Feiringen av palmes\u00f8ndag har sin opprinnelse i Jerusalem p\u00e5 500-tallet. Da hadde det utviklet seg en praksis med \u00e5 samles p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ocean_post_layout":"","ocean_both_sidebars_style":"","ocean_both_sidebars_content_width":0,"ocean_both_sidebars_sidebars_width":0,"ocean_sidebar":"","ocean_second_sidebar":"","ocean_disable_margins":"enable","ocean_add_body_class":"","ocean_shortcode_before_top_bar":"","ocean_shortcode_after_top_bar":"","ocean_shortcode_before_header":"","ocean_shortcode_after_header":"","ocean_has_shortcode":"","ocean_shortcode_after_title":"","ocean_shortcode_before_footer_widgets":"","ocean_shortcode_after_footer_widgets":"","ocean_shortcode_before_footer_bottom":"","ocean_shortcode_after_footer_bottom":"","ocean_display_top_bar":"default","ocean_display_header":"default","ocean_header_style":"","ocean_center_header_left_menu":"","ocean_custom_header_template":"","ocean_custom_logo":0,"ocean_custom_retina_logo":0,"ocean_custom_logo_max_width":0,"ocean_custom_logo_tablet_max_width":0,"ocean_custom_logo_mobile_max_width":0,"ocean_custom_logo_max_height":0,"ocean_custom_logo_tablet_max_height":0,"ocean_custom_logo_mobile_max_height":0,"ocean_header_custom_menu":"","ocean_menu_typo_font_family":"","ocean_menu_typo_font_subset":"","ocean_menu_typo_font_size":0,"ocean_menu_typo_font_size_tablet":0,"ocean_menu_typo_font_size_mobile":0,"ocean_menu_typo_font_size_unit":"px","ocean_menu_typo_font_weight":"","ocean_menu_typo_font_weight_tablet":"","ocean_menu_typo_font_weight_mobile":"","ocean_menu_typo_transform":"","ocean_menu_typo_transform_tablet":"","ocean_menu_typo_transform_mobile":"","ocean_menu_typo_line_height":0,"ocean_menu_typo_line_height_tablet":0,"ocean_menu_typo_line_height_mobile":0,"ocean_menu_typo_line_height_unit":"","ocean_menu_typo_spacing":0,"ocean_menu_typo_spacing_tablet":0,"ocean_menu_typo_spacing_mobile":0,"ocean_menu_typo_spacing_unit":"","ocean_menu_link_color":"","ocean_menu_link_color_hover":"","ocean_menu_link_color_active":"","ocean_menu_link_background":"","ocean_menu_link_hover_background":"","ocean_menu_link_active_background":"","ocean_menu_social_links_bg":"","ocean_menu_social_hover_links_bg":"","ocean_menu_social_links_color":"","ocean_menu_social_hover_links_color":"","ocean_disable_title":"default","ocean_disable_heading":"default","ocean_post_title":"","ocean_post_subheading":"","ocean_post_title_style":"","ocean_post_title_background_color":"","ocean_post_title_background":0,"ocean_post_title_bg_image_position":"","ocean_post_title_bg_image_attachment":"","ocean_post_title_bg_image_repeat":"","ocean_post_title_bg_image_size":"","ocean_post_title_height":0,"ocean_post_title_bg_overlay":0.5,"ocean_post_title_bg_overlay_color":"","ocean_disable_breadcrumbs":"default","ocean_breadcrumbs_color":"","ocean_breadcrumbs_separator_color":"","ocean_breadcrumbs_links_color":"","ocean_breadcrumbs_links_hover_color":"","ocean_display_footer_widgets":"default","ocean_display_footer_bottom":"default","ocean_custom_footer_template":"","ocean_post_oembed":"","ocean_post_self_hosted_media":"","ocean_post_video_embed":"","ocean_link_format":"","ocean_link_format_target":"self","ocean_quote_format":"","ocean_quote_format_link":"post","ocean_gallery_link_images":"on","ocean_gallery_id":[],"footnotes":""},"categories":[22],"tags":[],"class_list":["post-4759","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","entry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.stjohannes.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4759","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.stjohannes.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.stjohannes.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.stjohannes.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.stjohannes.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4759"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.stjohannes.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4759\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.stjohannes.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4759"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.stjohannes.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4759"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.stjohannes.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4759"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}